Utenrikspolitikk oppnå sikkerhetsmål, velferdsmål og ideologiske mål.

Utenrikspolitikk ifølge wikipedia er
den politikk en stat fører ovenfor andre stater, med den hensikt å ivareta sine
interesser. Gjennom utenrikspolitikk sikter staten mot å oppnå sikkerhetsmål,
velferdsmål og ideologiske mål.

Norge og EU samarbeider sammen. Den
norske regjeringen følger EU sin felles utenrikspolitikk på grunnlag av å sikre
norske interesser. Norge har ikke ingen formaliserte avtaler med EU men derimot
kun et tett samarbeid, og dette handler om at Norge og EU ofte deler de samme
grunnverdiene og mål.

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

Innenfor utenrikspolitikk er det mange
forskjellige aktører som påvirker hva som blir tatt opp, og hva som får mest
fokus. Aktører som påvirker er blant annet staten selv, media, organisasjoner,
stor interesse blant folket, x helsevesenet,
osv.  Det er derfor viktig at
internasjonal politikk fører til fordeler eller at det ikke påvirker negativt
på viktige områder.  Når en viktig sak
kommer i medias fokus, er det ofte slik at hele verden har øyene på det, noe
som kan påvirke saken i å gå en retning den ellers ikke ville gjort.

Mediemakt

I et moderne samfunn har vi mange
ulike medier som formidler nyheter, analyser og bakgrunnsinformasjon til
befolkningen. Dette kan være papiraviser, radio, tv eller internett.

Det er lettere å holde seg
orientert om samfunnet og det som skjer rundt oss når vi får oppdateringer i f.
eks nyhetssendinger på TV eller radio eller på internett. Media er også viktig
med hensyn til diskusjoner om ulike saker som er av betydning for samfunnet.

Det er viktig å være klar over at
mediene kan redigere og vinkle stoffet på ulike måter til mottakeren. Mediene
gir derfor aldri et helt fullstendig eller helt objektivt syn på virkeligheten.
Mediene må også prioritere hvilke saker som skal få plass. Hva er det mediene
prioriterer og hva er det de utelater?

Politikere som skal lykkes må
mestre å være i medienes søkelys. Ikke være selvhøytidelig, men ikke for
løssluppen slik at man virker uprofesjonell. Man må framstå med troverdighet og
som en ærlig person. Både organisasjoner og bedrifter og enkeltpersoner er
opptatte av hvordan de framstår i media og hvilke fordeler de kan få ved å
bruke mediene. Derfor bruker de ofte PR-byråer – også kalt informasjons- og
kommunikasjonsbyråer for å hjelpe seg. PR byråene kan hjelpe til med

* å skape oppmerksomhet om visse
saker, eller om visse personer eller bedrifter

* å skaffe, holde tilbake eller
tilpasse informasjon

* å skape positive mediebilder for
å «vinne konkurransen» om innbyggernes tillitt og sympati.

Organisasjonsmakt

Både bedrifter og ansatte i
arbeidslivet har «gått sammen» i organisasjoner for å styrke sin posisjon
ovenfor staten eller ovenfor andre konkurrerende organisasjoner.
Interesseorganisasjoner kjemper om goder i samfunnet – f. eks høyere lønn for
ansatte. Landsorganisasjonen (LO) er en organisasjon som ivaretar mange
fagforbund med til sammen nesten 800 000 medlemmer. Næringslivets
Hovedorganisasjon (NHO) er en organisasjon som ønsker å ivareta arbeidsgiverne.
NHO har nesten 16 000 medlemsbedrifter. Det er særlig 3 måter
interesseorganisasjoner som LO og NHO fremmer ønsker og krav om goder på:

1. gjennom forhandlinger mellom
interesseorganisasjoner – f. eks lønnsforhandlinger eller forhandling om andre
arbeidsforhold – f. eks sykelønnsordning, ferie eller andre arbeidsforhold.
Forhandlingene skjer likevel ikke kun mellom interesseorganisasjonene. Det vil
være statlig innblanding og regulering av forhandlingene. Den statlige
«riksmeklingsmannen» bryter inn og mekler dersom forhandlingene bryter sammen
og sørger for at partene kommer fram til beslutning. Offentlig politikk legger
også rammer for forhandlingene gjennom politiske signaler om lover, regler
eller finansiering av oppgaver.

2. gjennom formell påvirkning av
statlige organer. Dette skjer f.eks. når regjerningen skal fremme forslag om til ny lov eller
endring av en eksisterende lov.

3. gjennom uformell påvirkning –
gjennom at enkeltpersoner – kalt lobbyister har direkte kontakt med politikere
(utfører lobbyvirksomhet). Med lobbyvirksomhet menes uformelt, gjentakende og
målrettet politisk press mot offentlige myndigheter. En Lobbyist er gjerne
enkeltpersoner i bedrifter eller organisasjoner.

Internasjonalisering,
tilpasning av produkter og tjenester til markeder i andre nasjoner og kulturer.
Internasjonalisering fører til økt internasjonal handel, og dermed også økt
handel med mer tvilsomme handelspartnere. Og dette finnes det enkelte eksempler
på for eksempel norske selskaper som handler med det okkuperte Vest Sahara
(okkupert av Marokko ifølge wikipeida) eller selskaper som handler med Burma (f.eks.
Seadrill).x Dette har det vært skrevet mye om
på nettet.

Men dette er langt ifra hovedbildet, og etter min mening er ikke
dette noe argument mot internasjonalisering av handel. Det gjelder bare å få på
plass reguleringer som kan styre næringslivets handlinger.

I tillegg fører økt handel mellom landene til mer kontakt mellom
landene og at landene blir knyttet nærmere sammen, og blir mer avhengige av
hverandre. Og dette er et gode i seg selv, for gjennom kontakt får en mulighet
til å diskutere og påvirke.

Restriksjoner i handel f.eks. med et diktatur, vil automatisk gå
ut over befolkningen i landet, og ikke regimet.x Burma er et eksempel på et land som har vært boikottet i årevis
uten noen som helst påvirkning på regimet. Gjennom handel og andre former for
kontakt har vi større muligheter til å drive politisk påvirkning og gi støtte
til befolkningen, i stedet for å isolere slike land.

Bak den
økende sammenkoblingen som er lovet av globaliseringen, er globale
beslutninger, retningslinjer og praksis. Disse er vanligvis påvirket, drevet
eller formulert av de rike og mektige.xDisse kan være
ledere i rike land eller andre globale aktører som multinasjonale selskaper,
institusjoner og innflytelsesrike mennesker. I lys av en så stor ekstern
innflytelse er regjeringen til fattige nasjoner og deres folk ofte maktesløse.
Som et resultat, i den globale sammenhengen, blir noen få velstående mens
flertallet sliter.

Dette er et problemområde innenfor
internasjonal politikk. Enkelte beslutninger kan gå utover en spesiell
folkegruppe. For eksempel tall hentet fra globalissues.org, er det 3 billioner mennesker,
som vil si halvparten av menneskene på jorda som lever på under 2.5 dollar,
altså under 30kr dagen.

Internasjonalt samarbeid
skaper også gode løsninger, et eksempel på det er flykning og
migrasjonspolitikk. IOM (den
internasjonale organisasjonen for migrasjon) er en mellomstatlig organisasjon som arbeider for løsninger
på migrasjonsutfordringer ut fra prinsippetxom at en human og ordnet migrasjon kan tjene både den enkelte
migrant og landene de reiser fra og til. IOM har i dag har 125 medlemsland, deriblant
Norge og alle EU-landene. xx

IOM
samarbeider med statlige, mellomstatlige og frivillige organisasjoner,
deriblant UNHCR.xFra hovedsakelig å være en operativ
tilrettelegger for human og organisert transport har IOM utviklet seg til å
dekke en rekke viktige fagområder både lokalt og globalt. IOM tar aktiv del i
kompetansebygging for migrasjonsforvaltningen i en rekke land, legger til rette
for samarbeid mellomx landene om arbeidsmigrasjon, arbeider for at
returnerte blir reintegrert i sine opprinnelige samfunn og arbeider for å
hjelpe ofre for menneskehandel med mer. 

Alt i alt vil jeg si at utenrikspolitikk og
sikkerhetspolitikk er en stor fordel for de aller fleste land, og kan påvirke
positivt. Det påvirker positivt ved at land har muligheten til å handle og
kommunisere med hverandre, og derfra finne ut en løsning som kan gi begge
partene en fordel. Som nevnt tidligere i teksten er det enkelte beslutninger
som kan gå ut over et land eller menneskegruppe, men jeg ser på det som svært
vanskelig å kun danne løsninger som er til fordel for absolutt alle, selv om
det er noe man burde ha som et mål.